De afrikanske kvinnene som opererte nederst på Karl Johan før sexkjøpsloven var ubehagelig desperate og pågående. Fordi de var redde? For kyniske bakmenn som banket dem opp hvis de ikke tjente nok penger? Fordi de hadde familie å forsørge hjemme i Nigeria? Uansett var de plagsomme. 

Men er det ok å lage en lov bare for å bli kvitt pågående prostituerte? Oslo byråd gjorde nesten det. De ferske politivedtektene forbyr «aggressiv og pågående tigging og prostitusjon». Selv om «aggressiv og pågående» atferd faktisk allerede var forbudt – om den var kombinert med prostitusjon eller ei.

Sexkjøpsloven virket. Nå kan vi menn gå uforstyrret - også der de nigerianske prostituerte herjet inntil nyttår. Men var det det samfunnet ville med loven? 

Var ikke det å verne sexarbeiderne mot hallikene? Og mot de «kyniske» – mannlige – kundene? Og å bidra i kampen mot menneskehandel? De nigerianske prostituerte er borte. De fleste til ukjent sted. Andre prostituerte mister husleiekontrakten. Huseierne sier dem opp etter trusler om hallikanklage. Politiet spaner på sexarbeidere - like mye som på kundene deres. Hvordan skulle ordensmakten ellers få tak i de nylig kriminaliserte sexkjøperne? Der de prostituerte før kunne søke hjelp og beskyttelse hos politiet – for eksempel mot kyniske bakmenn – må de nå holde seg vekk. I hvert fall hvis de ikke skal ødelegge den virksomheten de faktisk lever av. Hva betyr det for de prostituertes rettssikkerhet? Hva betyr det for muligheten til å komme seg ut av prostitusjonen om de ønsker det? 

I teorien er sexkjøpsloven kjønnsnøytral. I praksis sementerer den kjønnsstereotypiene: Menn kjøper sex - og er kriminelle overgripere. Kvinner er hjelpeløse ofre. Prostituerer de seg, er det fordi noe eller noen tvinger dem til det. Menn som selger sex passer ikke inn. Den sexhandelen skjer uberørt av den nye loven. En mann er ikke prostituert. Eller hvis han er det, er han ikke et offer. 

Usynligheten gir mannlige sexarbeidere arbeidsro til tross for loven. Men den fremmer ikke helse. Er man usynlig, finnes man ikke. Heller ikke for helsetilbudet - inkludert hiv- forebyggingen. Utenlandsk forskning har pekt på særlig grove eksempler på konflikt mellom kriminalisering av prostitusjon og helsearbeid: Særlig ekstremt der politiet konfiskerte kondomer som bevis på sexsalg. 

Mer enn 20 års erfaring har lært Norge at samarbeid med utsatte grupper er avgjørende for god hiv-forebygging. Sexkjøpsloven og bruken av straffeloven som hivforebygging bryter med denne kloke tradisjonen. Og med den gode utviklingen vi har sett generelt i det norske samfunnet: nei til fortidens autoritære løsninger, ja til mangfold, åpenhet og frihet. 

Fredag 26. Juni klokken 16.30 blir det debatt på rådhusplassen: Kriminalisering av prostitusjon - fra et skeivt perspektiv. Vi trenger større respekt for individet, og mindre for klisjeer om kjønn, prostitusjon, offer og (manglende) valg.