Fredag 1. juli inviterte regjeringen skeive og andre organisasjoner i sivilt samfunn til et dialogmøte, som var initiert av statsråd Anette Trettebergstuen. Følgende statsråder Kjersti Toppe, Ingvild Kjerkol, Anniken Huitfeldt og Bjørnar Selnes Skjæran deltok.

Hei, jeg heter Lilith og kommer fra PION - Sexarbeidernes Interesseorganisasjon i Norge. La meg starte med å takke for invitasjonen til å komme hit, det gir tillit å la en sexarbeider komme til ordet i et land der vi ennå er kriminalisert.

Vi i PION føler med alle ofrene i denne grusomme handlingen, både de fysiske, og mentale ofrene. Vi er klare til å gjøre en ekstra innsats for både berørte enkeltindivider og organisasjoner, som i ettertid av skytingen har opplevd hat fra forskjellige grupper i samfunnet. Hat vi skulle stått sammen mot i en offisiell protest forrige lørdag, hat politiet aldri har kunnet sikre oss mot mer enn vi sikrer hverandre daglig, og hat det skal sies ofte oppleves at rettferdiggjøres med grunnlag i skeive organisasjoners samarbeid og støtte til organisasjoner som PION, og vedtak som for eksempel avkriminalisering av sexkjøp.

Sexarbeidere er en del av den skeive bevegelsen, det har vi vært i alle år, selv om mange sexarbeidere ikke er skeive, og selv om sexarbeid bare har vært den ène jobben som har vært tilgjengelig for mange skeive. For det er ikke å leie hånda til kjæresten som får enkelte til å skyte, slå, og forby oss, men at vi samtykker til sex på andre måter og premisser enn det som er akseptert etter moraler fra oldtiden. Før man erkjenner dette, og mens man fortsatt aksepterer utsagn som "pride er for seksualisert", kan man vanskelig markere Pride på en genuin måte.

Vi vet det jobber sexarbeidere på stedene det ble skutt mot, og vi vet om sexarbeidere som har behov for å bearbeide det som har skjedd, som i dag ikke føler seg trygge på å snakke med andre enn oss, fordi de verken har noen grunn til å ha tillit til det offentlige, eller har trygge nettverk av venner eller familie de kan være åpne med. Det er på lang overtid at flere i dette rommet spør seg hvorfor vi ikke føler oss trygge på det offentlige hjelpeapparatet, hvorfor vi ikke kan være åpne på en trygg måte, hva alt det mentale stresset vi påføres vil føre til i fremtiden, og hva det koster oss alle.