Marit Olin Pettersen har de siste årene engasjert seg i kvinnene fra nordøst i Thailand, Isan, og deres kår som økonomisk ansvarlig for familien. Det har blant annet resultert organisasjonen Together for a better life, hvor formålet er å bedre livet til thailandske kvinner som inngår ekteskap med vestlige menn gjennom å sikre begge partene kvalifisert kunnskap og kompetanse om hva ekteskapet kan innebære.
– Jeg har reist mye og fattet interessen for thailandske kvinner i intern migrasjon etter at jeg leste en bok om en jente på 13 år som var fra Ubon Ratchathani og jobbet på bordell i Bangkok. Ubon Ratchathani ligger i Isan nordøst i Thailand. Boken gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg ønsket å få vite mer om situasjonen til kvinnene i denne delen av landet. Og mye kan spores tilbake til Vietnamkrigen da Thailand var rekreasjonssted for amerikanske soldater.
Marit (vi er på fornavn) avviser at formålet er å redde jentene fra et liv i sexarbeid.
– Nei, det var kvinnenes situasjon jeg ønsket å stifte nærmere kjennskap til. Isan-området huser 28 millioner mennesker og hører til de fattigste delene av Thailand, i stor grad oversett av thailandske myndigheter. De fleste er fattige bønder som livnærer seg på jordbruk, folk har liten eller ingen skolegang, og det er her de fleste av kvinnene som jobber i den thailandske sexindustrien kommer ifra. Det er også herfra migrasjon til Norge eller andre land i verden, er størst.
– Thailendere er veldig hyggelige folk, men samtidig veldig, veldig vanskelig å komme inn på, så derfor bestemte jeg meg for å jobbe i bar. Kan du tenke deg, lesbe på 60 år som jobber i bar, sier Marit, og ler.
– I 17 måneder jobbet jeg 80 prosent som barjente, jeg gikk helt opp i det og klarte hverken å snakke eller engasjere meg i andre ting i løpet av den perioden. Det var tøft og slitsomt å jobbe slik hele kvelden og til langt på natt, og man kommer ganske tett inn på hverandre når klokken runder to om natten. Da kommer tårene. Vi som jobbet der kommuniserte litt på thai og litt på engelsk. Det skapte ikke grunnlag for de dype samtalene, men var nok til at vi forsto hverandre. Dessuten innførte jeg klemmekultur – det kommer mye godt ut av en god klem når det røyner på energien.
– I løpet av den tiden jeg jobbet der fikk jeg utrolig respekt for disse kvinnene og den styrken de har. De blir ikke så pent behandlet av alle bareierne og omgivelsene, og livet i en så marginalisert posisjon gjør heller ikke nødvendigvis folk snille med hverandre alltid, så jeg ble opptatt av å gi dem stolthet i det arbeidet de gjør.
– Tenk deg, de jobber hele natten og forsørger hele familien i hjembygda med arbeidet sitt. Thailandske myndigheter skrøt av at det var blitt etablert en rekke arbeidsplasser i Isan-området takket være den nye boomen med husbygging som gir både bygningsarbeidere og møbelsnekkere arbeid. Men det da f… ikke myndighetene som har bidratt til det; det er takket være disse kvinnene som jobber på barer, reiser ut og gifter seg med faranger, og investerer i hus på hjemplassen. Det dem som skal ha æren for de nye arbeidsplassene.
– Mange av disse kvinnene jobber for å forsørge familien som ikke nødvendigvis handler om å skaffe brød på bordet, men kanskje en bror som trenger ny moped eller familien som har spillegjeld som de trenger hjelp til å håndtere. Det kan være tanter og onkler som skal hjelpes.
– Gambling er utbredt, og det er mange som sliter med stor spillegjeld, og det gjelder også mange av kvinnene som jobber i Pattaya. De gambler og låner penger av mafiaen, og det gjør dem utsatt for vold og drap om de ikke kan betale tilbake.
– Mafiaen er ikke nådig, og det er mange kvinner som har blitt funnet med stein rundt beina på stranden, til skrekk og advarsel for andre låntagere.
Turismen i Thailand er på hell, og spesielt den typen turisme som innebærer fest- og morotur til Pattaya. Disse turistene reiser nå heller til Thailands billigere naboland Laos, Kambodsja og Burma.
– Det betyr mange timers arbeid på bar uten å tjene så mange bath. Jeg har løpt etter menn og bedt dem komme på baren og ta seg en drink og kjøpe kvinnene en drink som er det de tjener penger på, forteller Marit.
– Kvinnenes ansvar for familiens økonomi er vanskelig for oss å forstå, og jeg blir oppgitt når man snakker om at disse kvinnene skal ha andre valg. Alternativet er å sitte ved en symaskin og sy billige klær til vestlig industri, og det de tjener i måneden er mindre enn de kan ha på én kveld på baren.
– Hele Isan er avhengig av disse kvinnenes arbeid og inntekt, og likevel ses de ned på. Men ser vi situasjon som helhet, er ikke valget som de har gjort vanskelig å skjønne, og jeg hadde gjort det samme selv om jeg var i deres situasjon, sier Marit.
Marit har også omsorg for disse kvinnenes potensielle kjærester og ektemenn.
– Vi kan ikke stigmatisere gruppen med menn som reiser og redusere dem til gamle griser. Det er mange som drar til Thailand og lever ut et liv de aldri har gjort hjemme. De opplever seg som attraktive for kvinner og føler at de møter kjærlighet.
– For det første er det et forbasket tull at disse mennene reiser for å finne ungdommen. Thailandske kvinner ser ofte veldig yngre ut enn de er, og særlig de som jobber på disse barene som må holde seg fit og slanke. De fleste kvinnene er på alder med mennene.
– Men det er et gap mellom partenes forventninger, og mens menn ser etter kjærlighet, ser kvinnene etter visum til Europa eller en annen region av verden. Noen ganger vet de ikke hvor landet skal til ligger når de forteller om kjæreste og kommende ektemann, og de har liten kunnskap om hvilke forhold de kommer til. Det samme gjelder mennene, det er mange som ikke skjønner hva de inngår i av kulturelle forpliktelser, som blant annet kvinnens ansvar for familien. Jeg tror at om begge parter viste mer om hverandre, vil de være mer rustet for å møte hverdagen etter at ekteskapet er inngått, sier Marit.
– Mange kvinner tror at disse mennene er rike og flyter i penger fordi de slår om seg mens de er på ferie, og i virkeligheten lever de kanskje på en ikke særlig lukrativ uførepensjon hjemme i Norge. Motstridende forventinger kan være volds- og problemskapende.
– De mennene jeg har snakket med prosjektet om er positive, og det er ikke bare nordmenn, men også menn fra blant annet Tyskland, Irland og de andre nordiske landene. Alle sier yess, yess og er helt enige om det er et viktig å jobbe for å heve kompetansenivået hos begge parter.
Støtten får Marit også fra PIONs feltarbeidere som jobber med problematikk relatert til familiegjenforeningsmigrasjon. Ikke minst er de opptatt av at thailandske kvinner skal være godt informert om hva de kommer til og hvilke rettigheter og plikter de har i Norge.
Men Marit er ikke bare opptatt av migrasjonsprosessen. Som økonom bruker hun også tid på å gi kvinnene økonomiske tips.
– Kvinnene sparer penger gjennom å kjøpe gull, og de pengene de setter på konto går ofte til moren. Jeg gir dem innputt på at de kan ha mer kontroll over økonomien for eksempel med å opprette bankkonto med penger til seg selv, utgifter og penger til mor. Om de setter av et månedlig beløp på den i stedet for å sende masse penger til familien hver måned, kan de når mor spør etter krisebidrag både ha midler til å håndtere det samtidig som de får mer kontroll over egen økonomi.
Idet vi avslutter intervjuet kommer den danske forskeren Christian Groes innom, og han referer til egne studier i Mosambik der kvinnenes sexarbeid er sterkt relatert til deres ansvar for familiens økonomi. Vi tror at økonomien er styrt av menn, men det er den ikke. Mors rolle i døtrenes økonomiske ansvar er totalt underkommunisert.
Intervjuet ender med at Marit Olin Pettersen og Christian Groes diskuterer seg imellom hvordan migrasjon gjør at kvinnene blir mer interessert i investeringer.
– Når kvinnene migrerer, ser vi at de blir mer opptatt av å investere penger ved å kjøpe land enn da de var hjemme og jobbet for å hjelpe familien økonomisk, sier Christian Groes.
– Når det er penger i bildet, så handler det om økonomistyring, og jeg tenker det fordi jeg er økonom, men ikke alle gjør det. I Pattaya kjører alle kvinnene moped, men ingen har forsikring. Men når jeg formidler at de kan forsikre seg og at det nødvendigvis ikke er så dyrt, kjøper de forsikring og forsikrer både seg og barna.
– Alle tror at det er menn som styrer økonomien, men se til de 28 millionene som bor i Isan. Uten kvinnene hadde ikke samfunnet eksistert, avslutter Marit med nikkende samtykke fra Christian Groes.
Together for a better life
- Er et informasjons- og kunnskapssenter for migrasjon og transnasjonale ekteskap
- Skal styrke kvinnelige migranter gjennom kunnskap
- Driver mottakssenter for kvinner i repatriering
- Samarbeider med Sjømannskirken
- Samarbeider med norske, vestlige og thailandske organisasjoner
