Kvinnegruppa Ottar klarer å slå to fluer i ett smekk nemlig smadre grunnlaget for samtykkeloven, og samtidig formidle at mennesker som selger sex, ikke har samtykkekompetanse.
I utvalget av årets hovedparoler til den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, finner vi Kvinnegruppa Ottars forslag «Styrk sexkjøpsloven – samtykke kan ikke kjøpes». Det er vanskelig å ikke tolke det på annen måte enn at parolen står i motstrid til en annen hovedparole «Samtykkeloven nå!), lansert av Amnesty Internasjonale Norge, Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, og Seksualpolitisk nettverk for ungdom, SNU. Manglende samtykke skal være tilstrekkelig for at en anmeldelse skal kunne strafferettslig forfølges som voldtekt.
Slik er det ikke i dag. For at en seksuell handling skal defineres som voldtekt kreves det bruke av vold eller truende adferd, eller at personen er ute av stand til å sette seg til motverge. Samtykkeloven krever ikke et klart nei, men at man er seksuelt utilgjengelig inntil man har gitt sitt samtykke til ha å sex. Det er en grunnleggende menneskerett å bestemme over egen kropp og seksualitet. Og menneskerettighetslovene omfatter som kjent alle uavhengig av hva samfunnets moralsyn måtte mene.
Kvinnegruppa Ottar formidler i sin parole at det er ikke alle som skal anerkjennes samtykkekompetanse. Mer spesifikt; mennesker som selger sex.
I debatten om Samtykkeloven er ikke samtykkekompetanse et tema. Men det er et tema i helsesektoren, og ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3, kan samtykkekompetanse «bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.»
I forarbeidet til sexkjøpsloven, strl.§ 316, vises det til at forbudet skal beskytte allmenne interesser, de som selger sex anses ikke som fornærmede. I den såkalte hallikparagrafen, strl. 315, er det sexselger som definerer prostitusjon, altså «en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.» Det understrekes ytterligere ved at både regjering og Storting er enig i at inntekt fra sexsalg er skatte- og momspliktig.
Å hevde at mennesker som selger sex, ikke er i stand til å forstå hva samtykke omfatter er derfor ekstremt selv til Kvinnegruppa Ottar å være. På den andre siden; Kvinnegruppa Ottar ble dannet av en utbrytergruppe fra Kvinnefronten, som var uenig om at pornomodeller skulle anonymiseres. Flertallet i Kvinnefronten ville at bildene som ble brukt i anti-pornokampanjen skulle sladdes slik at kvinnen som var avbildet, ikke skulle kunne gjenkjennes. Det skapte furore, og noen titalls kvinne som var imot sladdingen brøt ut og dannet Kvinnegruppa Ottar. Det var i 1991.
Men det som er veldig forunderlig er at 8.marskomiteens utvalg som blant annet representerer Rødt, Utdanningsforbundet, Ap, og LO, har godkjent parolen, og med det støtter at en eventuell samtykkelov ikke skal gjelde alle som utsettes for voldtekt. Med et sånt utgangspunkt er man tilbake til start der offerets adferd betinger gjerningsbeskrivelsen; selger man sex kan man ikke voldtas.
