Rødgrønne kvinner ber Oslos politikere få bukt med strippeklubber (Dagbladet 06.02, Aftenposten Aften 02.03).
"Kvinners fornedring" kaller de stripping, og jeg tviler ikke at de selv ville opplevd å strippe som fornedrende. Vi har jo en tendens til å snakke ut i fra oss selv. Stripperne i Aften ser ikke selv på stripping som fornedrende. Hvem sin stemme skal veie tyngst? Det er betenkelig at sosialist-kvinnene i Dagbladets artikkel gikk til String showbars inngangsdør for å fordømme stripping, men nektet å gå inn for å ta stripperne selv i tale.
Veien fra stripping til prostitusjon er visstnok kort. Innehaveren av Mor X Show Bar, innrømmer at det er en viss kontroll over stripperne. Dette for å forhindre sexsalg. Stripping er en lovlig virksomhet. Politiet sier de har kontroll, og innehaverne møter pressen. Den eneste likheten mellom prostitusjon og stripping er at begge tilhører en form for sexindustri. Den ene regulert, den andre uregulert.
Forbud reduserer neppe menneskesmugling. Stripperne reiser rundt lovlig, og har dermed lite å gjøre med illegale arbeidsmigranters reisemetoder. I forbindelse med prostitusjon viser Uteseksjonen i Bergens rapport, at konsekvenser av sexkjøpsloven er at prostitusjonen er blitt men usynlig. Et forbud kan neppe tenkes å skulle virke forskjellig på stripping og prostitusjon.
Menneskesmugling er et komplisert fenomen som må sees i større sosiale sammenheng. For å redusere omfanget av prostitusjon og menneskesmugling, bør de rødgrønne heller jobbe for å oppheve lån som krevers fra utviklingsland (som resulterer i kutt i offentlig sektor). Deretter bør de tvinge utstasjonerte norske bedrifter til å heve lønningene. Dermed slipper lavtlønnede og de som sparkes fra det offentlige og emigrerer til Vesten for å jobbe svart. Opphev så "Festnung Europa" (livsgrunnlaget til menneskesmuglere), og de rødgrønne kvinnene vil ikke bare være gode feminister, men også gode sosialister.
